småbarnslivet

Long time no see

Nå er det veldig lenge siden jeg har postet her, men tiden har flydd fra meg med tvillinggraviditet, fødsel, flytting til andre kanten av landet og så klart den første tiden med premature babyer og alt det innebærer.

I løpet av kort tid har jeg tross alt rukket å være sykemeldt, sengeliggende, sittet i rullestol, føde tvillingene, vært på nyfødtintensiven i to uker, flyttet omtrent 160 mil og ammet halve døgnet i flere måneder så selv om dagene er lange så har tiden gått ganske fort :)  Faktisk så fort at Emil og Even har rukket å bli et halvt år!

Tenker å dele fødselshistorien med dere snart hvis det er noen interesse for det? :)

 

Hvor blir det av tiden?

 

Nå har det vært stille her inne en stund og det er både på grunn av utviklingssprang og nye tenner hos Odin, og at Mannen har vært mye på øvelser og jeg derfor har vært alenemamma i noen uker. Ooooog det faktum at ting alltid tar tre ganger så lang tid og jeg føler jeg løper rundt som en småstresset (og konstant svett) mamma med håret i en dott da selvfølgelig. Når jeg i tillegg rett som det er sovner når jeg ammer så blir det ikke så mange timene igjen av døgnet til å ta fine bilder eller skrive noe vettugt og da legger jeg heller ut et bilde eller tre på Instragram da det går mye fortere (følg meg gjerne der hvis du vil)  :)

Er det sånn det er å være fanget i den sagnomsuste tidsklemma? Eksisterer den egentlig? Lager vi den selv? Det er vel egentlig kanskje prat om prioriteringer og jeg har vært litt dårlig på akkurat det. Jeg prioriterer ofte å rydde og vaske istedenfor å slappe av når Odin sover. Eller å brette klær istedenfor å gjøre yoga for ryggsmerter som sikkert hadde vært hakket lurere. Og da merker jeg jo at jeg blir hakket mer sliten også.

Mannen sa noe lurt her om dagen og det er at jobben min nå er å være mamma og at jeg ikke skal ha så høye forventninger til meg selv på alle andre plan for da blir jeg utslitt, og det tror jeg han har veldig rett i. Vi er jo heldige som har såpass lang fødselspermisjon her i Norge, og jeg merker allerede at tiden har gått kjempefort og jeg vil jo aldri få den tiden her tilbake så kanskje jeg skal bli flinkere til å bare nyte mammapermisjonen mens jeg har den? Så får leiligheten heller se ut som den gjør..

Høsten er her for fullt og det er jo veldig deilig å ha friheten til å kunne gå tur i skogen og se på alle de flotte fargene ute. Men de dagene det regner og er skikkelig surt så er det fint å være inne med disse to også da  <3

img_1832

                                                                                    Jeg er heldig <3

Ønsker alle dere som titter innom en riktig fin kveld i høstmørket og håper dere klarer å senke skuldrene litt – det skal jeg  :)