savn

Gressenka

 

Nå har Mannen vært på øvelse i snart to uker og jeg kjenner at det skal bli sååå deilig å få han hjem igjen! Mens han har gått på natoplank over Hardangervidda har jeg holdt fortet hjemme helt alene og det er ikke bare-bare det heller, haha :)  Jeg og Odin har kost oss masse, men med behandling og opptrening av ryggen, en oppmerksomhetssyk katt, klesvask som hoper seg opp og en baby som ikke vil sove så kjenner jeg det på kroppen. Nå er denne mamman sliten.

Vi teller ned dagene til pappan kommer hjem og i mellomtiden tror jeg jammen meg at jeg skal legge meg samtidig med Odin i kveld jeg. Prøve å lade opp batteriene litt. Og nyte at vi to har goood plass i senga og bare ligge og holde rundt den lille kroppen ❤️

 

Baksiden av medaljen..

 

Det er ikke alltid lett å være gift med en soldat. Det blir gjerne mye alenetid og i perioder mye bekymringer. Øvelser, deployeringer, pendling og beordringer er ting enhver forsvarsfrue har et forhold til og som gjør hverdagen hakket mer uforutsigbar enn hos andre. Det er lett å føle seg ensom og alene når din andre halvdel er ute og forsvarer konge og fedreland, og når man ikke har sett hverandre på ukevis er det jo klart at det blir mye savn.

Jeg har det ihvertfall sånn..

Altså. De første to-tre dagene synes jeg det bare er deilig. Jeg har plutselig hele senga for meg selv, bestemmer over fjernkontrollen og spiser i sofaen mens jeg ser på “Boligjakten” eller whatever. Men gjerne på dag tre eller fire begynner ting plutselig å kjennes veldig tomt og jeg savner Mannen masse. Jeg hører skumle lyder på kvelden og kunne ønske han var der og passet på meg. Jeg fryser på beina når jeg skal sove og kunne ønske at han var der og varmet meg. Dagene går saaaakte og det føles som om alt jeg gjør er å telle ned dager til han kommer hjem.

I dag er en sånn dag.. Mannen har vært borte snart to uker og jeg er full av savn, så derfor kommer dette innlegget for å fortelle at ikke alt er en dans på rosa skyer hele tiden. Medaljens bakside liksom. Den er ikke sååå shiny.

IMG_3080

Noen som kjenner seg igjen?