Odin

Din første bursdag

 

Du kommer mest sannsynlig ikke til å huske denne dagen lille venn, men mamma og pappa ville gjøre litt stas på deg. Vi var sent oppe og bakte kake til deg og vi stresset med å pynte lokale. Besteforeldre, onkler og tanter var der for å feire dagen din. Til og med oldemor. Du fikk masse fine gaver og du fikk grise så mye du orket.

Du er den fineste ettåringen vi vet om  <3

 

Mamma og pappa elsker deg!

En liten barnehagekrise – eller?

 

Rett før nyttår var vi i et lite møte med barnehagen og fikk da vite at vi ikke får barnehageplass før hovedopptaket i august. Og før dere tenker “er ikke det helt vanlig a?” så skal det nevnes at vi ble forespeilet løpende opptak når Mannen begynte på Krigsskolen så da har vi liksom ikke tenkt så mye mer på det. Vi ble derfor tatt litt på senga når vi nå får barnehageplass 5 måneder senere uten spesielt lang tid til å legge oss opp penger for å dekke opp tapt inntekt, men det skal nok gå helt fint. Etter at vi kom over det initielle “sjokket” så har jeg nemlig sett mer og mer på det som en velsignelse i forkledning. Hell i uhell rett og slett. Selv om det blir noen trange måneder rent økonomisk så får vi jo så mye igjen. Jeg får vært hjemme med Odin til han er omtrent halvannet år og er myyyye mer komfortabel med at han skal begynne i barnehage i det hele tatt da han kan løpe rundt og leke og gjøre seg litt mer forstått. Jeg får (mest sannsynlig) oppleve at han tar sine første skritt istedenfor å bli fortalt det når vi kommer for å hente. Vi får masse mer tid til å leke og utforske og spise og kose med pus og alt det vi gjør i løpet av en dag som jeg helt sikkert kommer til å savne når han blir større. Vi får enda mer tid til å knytte bånd og han får bedre forutsetninger for en grei overgang til å være såpass mye borte fra mamma og pappa når den tid kommer.

Alt i alt så tror jeg det er en bra greie og vi skal fortsette å kose oss masse i permisjon :)

Når begynte barnet ditt i barnehage? Var det for tidlig eller for sent synes du?

 

#barnehageplass

Navnefest

 

Odin har rukket å bli 12 uker og det begynner å nærme seg tid for dåp/navnefest. Siden ingen av oss er spesielt religiøse så har vi valgt å ha navnefest istedenfor dåp. Jeg mener at en baby ikke kan ta stilling til hvilken religion han ønsker å tilhøre (eller om han ønsker å tilhøre noen religion i det hele tatt) så derfor velger vi å ha navnefest. Da kan familie og venner møtes for å feire at Odin har kommet til verden og at han har fått et navn og vi kan ha en fin dag sammen alle sammen :) Det er jo ikke så ofte hele familien kommer sammen, så vi gleder oss til det. Så kan Odin heller ta stilling til religion litt senere ;)

image

Navnefesten skal vi ha på den gamle krigsskolen i Tollbugata 10 som er en utrolig fin og fredet bygård som ble gitt til Krigsskolen i 1802. T-10 er Krigsskolens representasjonslokale og du kan lese mer om T-10 her. Så innimellom lesing, pakningsløp, gapsanalyser og barseltrening skal Mannen og jeg bake kaker og pynte lokalet så det blir en finfin dag :)

image

Som mange av dere vet så døde pappaen min i februar og rakk aldri å hilse på Odin. Dette plager meg fortsatt veldig mye og jeg tenker på det hver dag. Navnefesten kommer sikkert derfor til å bli litt bitter-sweet for meg for jeg skulle så veldig gjerne hatt bestefaren til Odin der.. 💔

 

#dåp #navnefest #glede #sorg

Ny uke :)

 

Mens Mannen har gått i parade til slottet og passet på Kongen (heldiggrisen) har jeg vært en tur og besøkt min søster. Vi gikk gravide samtidig og hun fødte sin lille (store) jente omtrent 7 uker før Odin ble født og jeg synes det er veldig fint at den lille fetteren og kusina kan vokse opp sammen. Selv om ingen av de er store nok til å leke helt enda er jeg sikker på at de kommer til å leke masse sammen i fremtiden :)  Vi er heldige som har hverandre <3

 

Nok en gang blir jeg forresten gressenke i en stund siden Mannen drar på øvelse. Men jeg begynner jo tross alt å få dreisen på denne mammatilværelsen så det går nok bra! Kan hende han må kjøpe med en ny tube med tålmodighet til meg bare..

Apropos tube; jeg tenker å ha en liten giveaway veldig snart så følg med :)

IMG_3080

Synd jeg ikke har så mye skytebanetjeneste lenger. Får vel overlate det til Mannen da.. *oppgitt tryne*

 

Fødselshistorien

 

Det hele begynte på morgenen påskeaften. Jeg våknet av noe som kan minne om menssmerter og vi lå i senga og pratet og lurte på om dette kanskje var starten på noe. Når jeg sto opp så gikk litt av vannet og jeg husker jeg ble litt paff og bare sto der mens Mannen hentet håndkle for å tørke opp. Vi ringte fødeavdelingen og de ville ha meg inn på sjekk klokken 1800 dersom jeg hadde mer vannavgang og anbefalte meg å slappe av og få i meg mat.

Jeg dusjet, Mannen barberte leggene mine (fikk et innfall av at akkurat DET var viktig nemlig) og vi spiste litt samtidig som jeg lastet ned rie-app og begynte å loggføre disse “menssmertene” som kom og gikk. Dette viste seg altså å være rier på et tidlig stadium. Mer av vannet gikk og jeg skjønte at noe var på gang. Vi pakket de siste tingene til fødebagen og fikset kattevakt før vi kjørte ned til Ullevål og møtte opp på ABC-klinikken klokken 1800. På dette tidspunktet hadde riene begynt å bli litt mer smertefulle og jeg lakk mer fostervann, så vi ble tildelt en fødestue selv om vi tenkte at vi sikkert kom til å bli sendt hjem etterhvert.

Jordmor sjekket meg rundt 1830 og da hadde jeg ingen åpning, kun rier som ble vondere og vondere. Til tross for dette så hadde jeg på følelsen av at jeg snart skulle føde så Mannen hentet fødebagen og parkerte bilen et sted vi kunne stå litt lenger, og når han kom tilbake så var riene såpass vonde og tette at jeg skippet hele rie-appen og måtte konsentrere meg om å puste. På ABC-klinikken er det store rom med badekar og dobbeltseng så vi la oss ned der og ventet.

image

Rundt klokken 2100 ble jeg sjekket igjen og hadde ca 4cm åpning og vondt, så jordmor foreslo at jeg kunne prøve å ligge i badekaret litt. Det varme vannet var avslappende og et par øyeblikk var det nesten litt koselig å ligge der med dempet belysning og tente telys, men mer og mer smertefulle rier minte meg på hvorfor jeg var der og at det ikke var noen vei tilbake. Hele kroppen var full av en smerte jeg ikke klarer å beskrive og det var vanskelig å fokusere på å slappe av og puste under riene. All verdens forumlesning og fødselskurs kunne ikke helt forberede meg på hvor vondt det var og jeg kastet opp av smerte. Det var omtrent nå jeg lurte på hvorfor jeg hadde valgt å føde på ABC og ikke vanlig fødeavdeling hvor jeg kunne fått smertestillende..

imageimage

Selv om jeg var sliten, kvalm og overbevist om at jeg ikke kom til å klare det så holdt jeg ut. Mannen var kjempegod støtte og jordmor lovet å sjekke meg klokken 0030 (noe hun sa var en halvtime til selv om det i realiteten var mye lenger, men hun tenkte vel at jeg trengte en gulrot) og når hun endelig sjekket hadde jeg 8-9cm åpning. På dette tidspunktet følte jeg at jeg måtte presse og de ba meg om å lytte til kroppen og presse hvis jeg ville det. Pressrier er ganske kraftige saker og jeg klarte ikke å la være.

Etter å ha hengt rundt halsen på Mannen og presset i noe som føltes ut som en evighet begynte jeg seriøst å tvile på at dette faktisk var gjennomførbart. Det gjorde så vondt som jeg aldri har hatt før og jeg var sliten. Jeg husker jeg lurte på hvor lenge til jeg klarte å holde ut og gledet meg mer enn noen gang til å bli ferdig.

image

Klokken 0314 første påskedag kom endelig lille Odin til verden. De fleste smerter var glemt og den lille klumpen lå på magen min til navlestrengen var klar til å klippes. Mannen fikk selvfølgelig æren av å klippe den, og mens jeg fikk sydd et par sting så lå Odin på brystet til pappaen sin og slappet av. Vi fikk et par timer til å bare ligge i sengen og bli kjent med vårt nye familiemedlem og lå og kikket på han uten helt å forstå at han endelig var her. Og at han var vår. En smertefull, litt surrealistisk og samtidig helt fantastisk opplevelse som jeg ikke ville vært foruten <3

image

Mamma og pappa elsker deg lille venn <3

 

Alle bildene er tatt av Tilstede – fotograf Maren Sjøtveit