hverdagen

Dagene som går..

Den siste tiden har gått veldig sakte samtidig som den har gått veldig fort. Det er noen uker siden pappa døde, men jeg vil liksom ikke helt innse det. I dag på selveste kvinnedagen skulle han ha blitt 52 år gammel og innen få uker skulle han bli bestefar for første gang. Det er så rart å tenke på at han ikke er her noe mer og det er så mange tanker oppi hodet mitt at jeg blir helt utslitt..

Denne gravidkroppen begynner også å bli veldig tung og lite medgjørlig så vi teller ned dagene til fødsel. Det er tre uker igjen til termin, men jeg krysser alt jeg har for at han kommer litt før. Det hadde vært fint med en liten opptur nå. Kjerringråd for å få igang fødsel tas imot med takk!

 

image

Gratulerer med dagen alle kvinner <3

 

 

Den dårlige samvittigheten

 

Alle har vel kjent på dårlig samvittighet for noe de har gjort eller noe de skulle ha gjort. Enten for en kommentar som kanskje kom litt feil ut og såret noen, eller for at du ikke har ringt moren din på en stund. Kanskje du har dårlig samvittighet for at du ikke har vært på trening eller for at du er ute med venninner på café når du egentlig skulle lest til eksamen.

I det siste har jeg kjent litt ekstra mye på den dårlige samvittigheten. Jeg mener; jeg har alltid vært en person som setter høye krav til meg selv og som har mye dårlig samvittighet for ting jeg aldri klarer å finne tid til, men de siste ukene har det vært ekstra ille. Jeg er sykemeldt fra jobben på grunn av ekstrem kvalme og bekkenløsning og kjenner det plager meg veldig å ikke kunne jobbe, men når jeg sliter med nattesøvnen og omtrent ikke klarer å gå så er det ikke så veldig gjennomførbart – det skjønner jo jeg også. Så med sykemeldingen i hånd flyttet jeg forventningene over til hjemmefronten, men det tok ikke lang tid før jeg merket at jeg ikke helt strakk til der heller. Skinnende ren leilighet og middagen klar på bordet når Mannen kom hjem kunne jeg bare glemme..

Jeg er utrolig takknemlig for at vi skal bli en liten familie og for at Mannen er så flink til å hjelpe til, men klarer ikke helt å unngå å kjenne den dårlige samvittigheten komme krypende.. Det var da ikke sånn her det skulle være? Forhåpentligvis er det andre som har kjent på det samme..? Alt i alt har jeg det jo kjempebra, men føler bare at jeg ikke helt strekker til for tiden.

#gravidproblemer hæ?  :)

IMG_9110

Når ting føles litt kjipt så hjelper det å snakke litt med søstra mi, spille Playstation med Mannen på kvelden, pusle litt med barnerommet og å få blomster da <3

 

 

 

Den hverdagen hæ?

 

Hverdagen har så vidt begynt å gå seg til med skole og jobb, men det blir en del sofatjeneste på denne forsvarsfruen siden Mannen har lange kvelder med skolearbeid og kurs. Formen har heller ikke vært så bra i det siste så noen dager kjennes ut som om de er eeekstra lange og kjedelige for min del.. Da hjelper det litt å ha marka rett utenfor døren og å få blomster :)

IMG_8976IMG_8982Plukket blåbær med Mannen rett oppi skogen her for et par uker siden :)

IMG_8989

Det er deilig å endelig ha en hverdag hvor vi ser hverandre hver dag og lager middag og ser på TV som vanlige folk altså, misforstå meg rett. Det er bare litt mye sofa og litt lite kvalitetskos, haha.  I helgen skal vi prøve å male litt i det siste rommet som står igjen i leiligheten og dra en tur på IKEA da, i tillegg til at vi heeelt sikkert kommer til å ende opp med å spille Assassins Creed :)

Ønsker alle en kjempefin helg  <3