En liten barnehagekrise – eller?

 

Rett før nyttår var vi i et lite møte med barnehagen og fikk da vite at vi ikke får barnehageplass før hovedopptaket i august. Og før dere tenker “er ikke det helt vanlig a?” så skal det nevnes at vi ble forespeilet løpende opptak når Mannen begynte på Krigsskolen så da har vi liksom ikke tenkt så mye mer på det. Vi ble derfor tatt litt på senga når vi nå får barnehageplass 5 måneder senere uten spesielt lang tid til å legge oss opp penger for å dekke opp tapt inntekt, men det skal nok gå helt fint. Etter at vi kom over det initielle “sjokket” så har jeg nemlig sett mer og mer på det som en velsignelse i forkledning. Hell i uhell rett og slett. Selv om det blir noen trange måneder rent økonomisk så får vi jo så mye igjen. Jeg får vært hjemme med Odin til han er omtrent halvannet år og er myyyye mer komfortabel med at han skal begynne i barnehage i det hele tatt da han kan løpe rundt og leke og gjøre seg litt mer forstått. Jeg får (mest sannsynlig) oppleve at han tar sine første skritt istedenfor å bli fortalt det når vi kommer for å hente. Vi får masse mer tid til å leke og utforske og spise og kose med pus og alt det vi gjør i løpet av en dag som jeg helt sikkert kommer til å savne når han blir større. Vi får enda mer tid til å knytte bånd og han får bedre forutsetninger for en grei overgang til å være såpass mye borte fra mamma og pappa når den tid kommer.

Alt i alt så tror jeg det er en bra greie og vi skal fortsette å kose oss masse i permisjon :)

Når begynte barnet ditt i barnehage? Var det for tidlig eller for sent synes du?

 

#barnehageplass