Tvillingfødselshistorien

 

Jeg trodde jeg hadde lite tid når jeg bare hadde ett barn, men nå som jeg har tre så strekker ikke tiden til noen gang føler jeg.

Emil og Even har blitt halvannet år uten at jeg har klart å fått skrevet om fødselen så det sier litt om livet med tvillinger kanskje.. Haha :)

 

Uansett; både svangerskapet og fødselen var ganske annerledes med tvillingene siden det er såkalt høyrisikosvangerskap/fødsel med flere barn i magen. Jeg fikk derfor ikke føde på ABC som jeg gjorde med Odin, men måtte føde på vanlig fødeavdeling på sykehuset. Jeg ble også satt i gang fordi kroppen ikke orket mer. De siste ukene sov jeg ikke og klarte ikke å gå grunnet bekkenløsning og symfyselåsning så jeg var ganske utslitt allerede før tvillingene kom til verden.

Jeg var inne på (nok en) kontroll i uke 35+6 og de besluttet å sette meg igang med medikamenter. Siden dette ikke var planlagt så fikk Mannen det litt travelt med å skaffe barnevakt, men det ordnet seg :)

En veneflon ble satt i hånda mi (til min misnøye, haha) og etterhvert som pillene begynte å virke kom riene. Jeg satt i dusjen under varmt vann så lenge jeg orket, men skulle mye gjerne heller ha sittet i badekaret som første gang jeg fødte, men tvillinggravide får ikke lov til det.. (sett inn oppgittryne her) I ettertid ser jeg at jeg mest sannsynlig ikke hadde klart å komme meg verken opp i eller ut av badekaret selv så det var kanskje like greit.. Ei dundre på hundre som hadde tilbragt de siste månedene i rullestol har kanskje ikke det beste utgangspunktet, haha  :)

 

Bilde tatt av fotograf Bløtekjær

 

På grunn av mine ryggproblemer og frykt for nåler så ville jeg ikke ha epidural (noe de ofte tvinger tvillingravide til forresten) men på et tidspunkt ble smertene så store at jeg ville de skulle kutte opp magen min der og da uten bedøvelse.. Jeg var veldig lite mobil på grunn av bekkenet og det måtte blant annet tre personer til for å snu meg i senga fordi jeg ikke klarte det selv, så når smertene tok overhånd hadde jeg et øyeblikk av desperasjon hvor jeg husker jeg begynte å hyperventilere og gråte og det var omtrent da legene ble enige om å trille meg opp på en operasjonsstue hvor de kunne gi meg smertelindring intravenøst. Rett etter de sa dette kjente jeg at jeg måtte presse.. Minuttene etter dette er litt blury, men kort fortalt så ble jeg trillet bortover gangen og inn i heisen mens jordmoren holdt igjen hodet til Emil  :)

Etter senga kom inn på operasjonssalen kom Emil i en fart og få minutter etterpå kom Even <3
For å si det sånn, så rakk jeg ikke å få noe smertelindring..

 

Og sånn ble jeg tvillingmamma <3   Tiden etter fødsel ble ikke helt som vi så for oss med nyfødtintensiv og operasjon, men det er en annen historie.