Noen tanker om mammakroppen

 

Det er en ting jeg har tenkt på etter at jeg ble mamma og det er at jeg er så utrolig stolt over hva kroppen min har fått til! Jeg mener; kroppen min har gått igjennom et langt og tungt svangerskap med både svangerskapskvalme og bekkenløsning. Den har lagt på seg omtrent 30 kilo (!!) og gått av seg rundt 25 av dem igjen. Men ikke minst har kroppen min klart å lage en baby helt fra skrætsj og han kom ut helt perfekt til tross for ovennevnte plager. Hvor imponerende er ikke det?!

I tillegg så har kroppen min produsert melk i (hittil) 10 måneder som er spesialtilpasset min baby og hans behov. Denne også helt fra skrætsj. Sjukt imponerende.

Men så kommer jeg til overskriften: mammakroppen. Et svangerskap forandrer kroppen din og den blir mest sannsynlig ikke den samme igjen (og nå prater jeg ikke om slike superhumans som på magisk vis ser ut som de er 16 igjen med flat mage ei uke etter fødsel – de er nemlig i mindretall), men vet du hva? Det er faktisk helt greit! Kroppen din har båret frem et barn og for de fleste mammaer der ute så betyr strekkmerker og hengepupper mye mindre enn gleden ved å se sitt eget barn vokse opp. Så hvorfor er det så mye fokus på denne mammakroppen da? Hvorfor er det slik at det har blitt så mye fokus på hvor fort man er tilbake i sine gamle jeans eller hvor tidlig etter fødsel man er ute og jogger? Misforstå meg rett; jeg har ingenting i mot jogging (eller jo, det er jo ikke noe gøy, haha), men hvorfor er det så utrolig viktig å gå så fort ned i vekt etter fødselen? Jeg bare lurer..

Er det egentlig så viktig å komme inn i jeansene sine tre uker etter man har født et barn? Er det ikke viktigere å være tilstede for de små øyeblikkene som man kommer til å savne så fort? Er det ikke kanskje greit å bare legge seg til og amme mens man ser på TV i joggebuksa med håret i en dott? For meg så er det ihvertfall det.

Jeg er veldig glad i å trene selv altså (selv om det hittil ikke har vært en stor prioritet etter fødselen) men jeg trener ikke for å se ut som en kvinne som ikke har født et barn for det er jeg faktisk veldig stolt over å ha gjort. Jeg har akseptert at mammakroppen er annerledes enn før-jeg-fikk-barn-kroppen og velger heller å fokusere på hva jeg har fått istedenfor å fokusere på hva jeg “har mistet”. I begynnelsen skal jeg innrømme at det var litt vanskelig for man har jo opparbeidet seg et slags bilde av seg selv over flere år og det var litt uvant å se seg selv i speilet, men jeg er jo i en helt annen fase av livet mitt nå og det gjør meg ingenting at det gjenspeiles i både kropp og sinn :)

 

Siden ryggen min har fått seg en smell så er jeg nå i gang med opptrening og behandling, og kommer til å være mye mer på trening fremover når jeg får lov til det. Så får jeg heller fokusere på at denne (nå ganske dvaske) mammakroppen skal bli sterk igjen og fungere i hverdagen heller enn å tenke så mye på hvordan den i følge alle sosiale medier “burde” se ut akkurat nå. Det tror jeg er en mye sunnere tilnærming :)

 

Bilde tatt av Maren Sjøtveit ved Tilstede Fotografi

 

Og hva var egentlig poenget med dette innlegget? Vel, bare å få luftet noen tanker jeg har lagd meg og kanskje få noen andre nybakte mammaer til å gi litt faen i kroppspresset og være stolte over mammakroppen sin. Og nyte barseltiden. Vi kan heller stille i fitness litt senere  ;)

 

 

#mammakroppen #fitnok #godnok