Om meg

Ett år eldre – ett år visere ;)

 

I forrige uke hadde jeg bursdag (yeeey!) og jeg liker å tenke på at jeg er veldig heldig som har blitt så gammel som jeg har blitt istedenfor å få panikk over hvilket tall som er på toppen av kaka. Hvert år gir mange opplevelser, minner og erfaringer, og når man tenker på at det ikke er alle som rekker å oppleve sin egen 20-årsdag engang så burde man jo sette pris på hver eneste bursdag man har  :)

Så som sagt stresser jeg ikke over det å bli eldre, og i tillegg så pleier bursdagene mine å være ganske stille og rolige. Spesielt nå etter at jeg har fått barn. Jeg liker heller å dra ut og spise og tilbringe kvalitetstid med Mannen og/eller gode venner fremfor en fyllekule på nattklubb med masse folk for å si det sånn ;)  Og som mange av dere sikkert har fått med dere er jeg ikke så keen på å samle opp masse ting (så jeg er nok ikke så enkel å kjøpe gaver til, haha) Men det virker det som om det er en del som nå har fått med seg så jeg er veldig fornøyd med årets gaver altså. Bare se:

Ting man kan bruke opp slik som mat, en flaske vin og disse økologiske hudpleieproduktene slår jo aldri feil i mine øyne. Det er myyye bedre enn en masse ting som bare står og støver ned inne i et skap fordi man ikke bruker det. Og barberhøvel (fra tyske Mühle) som varer evig er heeelt i tråd med at jeg prøver å minimere mengden plast vi bruker og ikke minst mengden avfall vi produserer her hjemme. Nå slipper jeg å kjøpe (dårlige) barberblader og nye høvler fra butikken hele tiden. Jeg fikk også en del penger så handlet meg litt klær – noe som er luksus for en mamma i ulønnet fødselspermisjon :)

 

#fornøydbursdagsbarn

 

10 kjappe

 

1. Hvilke nettsider besøker du daglig? Jeg er stort sett innom facebook og VG hver dag i tillegg til bloggen, mail og Instagram da :)

2. Hva kjøpte du sist på butikken? Ehm.. Sjokolade?

3. Hvor mange steder har du bodd? Oj, det kan jeg ikke svare på faktisk! Alt for mange. Vi flyttet en del når jeg var liten for å si det sånn..

4. Hvor mange glass med vann drikker du om dagen? Ikke så mange som jeg burde.. Jeg er egentlig skikkelig dårlig på å få i meg drikke generelt.. Bortsett fra iskald RedBull på morgenkvisten eller i en varm bil da – DA er jeg flink! :)

5. Har du noen dårlige vaner? Med unntak av den tidligere nevnte RedBull-drikkingen så er jeg veldig flink til å bekymre meg og jeg blir superstresset av rot og skitt. Så jeg klarer ikke helt å slappe av hvis jeg ikke har alt på stell rundt meg.

6. Når pleier du å legge deg? I en perfekt verden legger jeg meg i 22-tiden, men som regel så blir det senere. Angrer som en hund hver morgen..

7. Den perfekte vertinne-gaven er? Vin eller blomster. Det slår sjelden feil :)

8. Yndlingsreisemål? Det er vanskelig å bare velge ett så jeg sier Karibien! Perfekt klima, krystallklart vann, kul musikk og kule folk! :)

9. Kjenner du noen som har eller har hatt kreft? Det gjør vi vel alle regner jeg med? Jeg kjenner et par stykker som har overlevd kreft og jeg har også mistet noen. Akkurat nå har pappan min kreft og det er jo noe jeg tenker en del på..

10. Har du noen husdyr? Vi har et lite akvarium med noen fisker (nettopp fått fiskebabyer, woho!) men ønsker oss veldig en hund etterhvert. Eller nå. Aller helst i går.

IMG_3355

Bilde fra nydelige Bahamas <3

 

Plukk gjerne ut to spørsmål og svar på de i kommentarfeltet :)

 

 

 

Birthday girl

 

Forrige helg var jeg på jentetur i Praha og shoppet på Mannens regning – helt herlig! Det var egentlig fjorårets bursdagsgave, men pga førstegangstjenesten fikk jeg ikke dratt før nå. Garderoben trengte sårt en liten oppgradering og det var supert å bare komme seg bort litt  :)

Legger med noen bilder:

IMG_7507IMG_7497IMG_7551IMG_7387

 

Og når man legger til årets bursdagsgave så skjønner til og med jeg at jeg virker veldig bortskjemt – bare sjekk den ut:

IMG_7568

Elsk <3

 

Bucketlist

 

Min bucketliste:

 

(X) backpacke i flere måneder

(  ) dra til Thailand og se på hvalhaier

(X) tjenestegjøre i Forsvaret

(X) ta motorsykkellappen

(  ) eie en egen motorsykkel

(X) holde en slange

(X) se nordlyset

(X) gifte meg (bryllupsinnlegg her)

Carina_Jorn_00206_2

(X) roadtrip i Norge

(  ) roadtrip i USA

(  ) se en aktiv  vulkan

(  ) kjøpe hus/leilighet

(  ) ha en langhåret fin hund (jobber med å overtale Mannen..)

(X) fly helikopter

(  ) bo i et annet land for en stund

(X) snorkle med tropiske fisker

(X) svømme med haier (de var bare små og søte da, but still)

IMG_3651

(X) se Metallica live

(  ) shoppe i New York

(X) ha mitt eget domene

(X) ta tatovering

(  ) gå til Trolltunga (et fantastisk sted jeg MÅ besøke)

(  ) se hvithai hoppe i Sør-Afrika

(X) se svømmende griser i krystallklart vann (reiseinnlegg fra Bahamas)

(  ) dra til Maldivene og gjøre ingenting

(  ) være gjest på et Dr. Phil-show sammen med Supermarie, haha :)

 

 

Har du en bucketliste? :)

 

 

 

Litt personlig..

 

Det er veldig lett å fremstille livet sitt som ganske perfekt på sosiale medier. Facebook, Instagram og blogg blir ofte brukt for å vise hvor fint man har det og hvor fantastisk alt er hele tiden. Det er lett å tenke at personen bak den perfekte Instagramprofilen bare har seilet gjennom livet på en perfekt sjø med akkurat nok vind og konstant blå himmel, men det er ikke alltid sånn.  Ihvertfall har det ikke alltid vært sånn for meg.

Jeg har vokst opp i en familie med lite penger og vi flyttet ofte. Det var mye usikkerhet i oppveksten og hver gang jeg hadde fått nye venner så måtte jeg bytte skole. Dette resulterte i at jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år og jeg har betalt hver eneste husleie selv. For å få endene til å møtes tok jeg sommerjobber og jobbet på et gatekjøkken etter skoletid og i helger, og når jeg ble 18 fikk jeg lærlingplass. Etter at jeg fikk fagbrev gikk jeg gjennom en kneoperasjon som ikke var spesielt vellykket. Jeg var nødt til å bytte jobb. Ganske tilfeldig søkte jeg jobb i det firmaet jeg jobber i nå og har vært der siden (jeg jobber med utbygging av fiberbredbånd forresten)  I mellomtiden har jeg også vært i et par forhold som ikke var bra for meg og som jeg hadde store vanskeligheter med å komme meg ut av. Familien har gått gjennom en del og det har vært mange humper på livets landevei. Jeg var ganske langt nede i perioder og så ikke helt hvordan ting noen gang skulle bli bedre.

Men jeg bestemte meg for at jeg ikke ville la fortiden min fargelegge fremtiden, og satte meg mål for å komme meg opp og frem til tross for et kanskje ganske dårlig utgangspunkt. Selv om jeg ikke hadde masse penger i barndommen betyr ikke det at jeg aldri kommer til å ha masse penger. Selv om noen i familien min tok dårlige valg betyr ikke det at jeg må ta de samme valgene. Selv om jeg har dårlige knær og rygg betyr ikke det at jeg ikke kan trene og bare skal sykemelde meg.

Jeg har klart meg selv uten hjelp fra andre. Jeg har oppfylt en av mine største drømmer og backpacket i 3 måneder. Jeg har lagt meg opp en del penger. Jeg har tjenestegjort i Forsvaret. Jeg har truffet en helt fantastisk mann som jeg giftet meg med i 2014. Jeg bor i en fin leilighet midt i byen og kan gå til jobb hver morgen. Jeg får bedre og bedre resultater på gymmen til tross for prolaps i ryggen og en skadet arm. Jeg er faktisk ganske lykkelig! Jeg er veldig takknemlig og litt stolt over hva jeg har oppnådd de siste årene for jeg kunne lett ha gitt opp og tenkt at “jeg kommer meg aldri ut av dette her” eller “alle andre har det så enkelt – jeg er dømt til å leve sånn” og jeg er glad for alt jeg har vært igjennom, for det har gjort meg så mye sterkere som person.

 

Så neste gang du ser på noens “åpenbart perfekte” liv og kunne ønske du var dem så husk at ting ikke alltid er slik de fremstår. Istedenfor å være missunnelig på andre – gjør alt du kan for å bli fornøyd med ditt eget liv :)

 

Carina_Jorn_00360

“Love comes forth like sunshine after rain” – William Shakespeare

 

 

Legg gjerne igjen en kommentar under eller følg mitt åpenbart perfekte liv på Instagram  ;)

 

 

Mitt år i uniform

 

Kanskje ikke så mange vet det, men det er ikke bare min mann som har gått i kongens klær – jeg har tjenestegjort i Forsvaret jeg også. Siden jeg er utdannet innen telekommunikasjon så var det veldig naturlig at jeg ble sendt til Sambandsbataljonen i Bardufoss. Der ble jeg utdannet til systemoperatør i teletroppen og til slutt bataljonsassistent.

Kort oppsummert har jeg fryst tæra av meg (ihvertfall nesten), spist alt for mye FR, lært at jeg klarer å sovne stående etter flere dager ute i felt med minimalt med søvn (selv foran troppssjefen..), tatt førerkort på MB 240, skadet armen min, sett syner på OP, hatt maaange mil på veien på kjøreoppdrag, bestilt tusenvis av forbruksartikler til bataljonen, vært sanitetsmarkør og blitt rå på å pusse sko. Haha  :)

Jeg er glad for at jeg valgte å gjennomføre førstegangstjenesten da jeg ikke bare ble kjent med mange bra folk, men også lærte en del om meg selv.

Har du tjenestegjort? I så fall: hvor?  :)

IMG_4399 IMG_4434IMG_4382

Les mer om sambandsbataljonen ved å trykke her.

 

Baksiden av medaljen..

 

Det er ikke alltid lett å være gift med en soldat. Det blir gjerne mye alenetid og i perioder mye bekymringer. Øvelser, deployeringer, pendling og beordringer er ting enhver forsvarsfrue har et forhold til og som gjør hverdagen hakket mer uforutsigbar enn hos andre. Det er lett å føle seg ensom og alene når din andre halvdel er ute og forsvarer konge og fedreland, og når man ikke har sett hverandre på ukevis er det jo klart at det blir mye savn.

Jeg har det ihvertfall sånn..

Altså. De første to-tre dagene synes jeg det bare er deilig. Jeg har plutselig hele senga for meg selv, bestemmer over fjernkontrollen og spiser i sofaen mens jeg ser på “Boligjakten” eller whatever. Men gjerne på dag tre eller fire begynner ting plutselig å kjennes veldig tomt og jeg savner Mannen masse. Jeg hører skumle lyder på kvelden og kunne ønske han var der og passet på meg. Jeg fryser på beina når jeg skal sove og kunne ønske at han var der og varmet meg. Dagene går saaaakte og det føles som om alt jeg gjør er å telle ned dager til han kommer hjem.

I dag er en sånn dag.. Mannen har vært borte snart to uker og jeg er full av savn, så derfor kommer dette innlegget for å fortelle at ikke alt er en dans på rosa skyer hele tiden. Medaljens bakside liksom. Den er ikke sååå shiny.

IMG_3080

Noen som kjenner seg igjen?

 

Hvordan jeg møtte Mannen

Jeg og Mannen med stor M møtte hverandre faktisk på Instagram av alle steder! Det var ganske tilfeldig, og jeg skal prøve å forklare kort -ish:

Jeg var ute og backpacket i Karibien og sør-Amerika da han kom over Instagramprofilen min og begynte å følge meg og like noen av bildene mine. Så jeg likte bildene hans tilbake (som jeg jo som oftest gjør) og slik drev vi på i noen måneder. Mens jeg var ute og reiste bestemte jeg meg for å søke meg inn i Forsvaret siden jeg hadde hatt det i bakhodet i flere år og følte jeg måtte “få det ut av systemet” mitt. Så når jeg kom hjem til Norge igjen sendte jeg inn søknad og begynte å researche forskjellige forsvarsgrener og tjenestemuligheter, og ganske tilfeldig så jeg et bilde han la ut på sin Instagramprofil. Det var fra en øvelse og hadde hashtagen #armyexercise som da selvfølgelig fanget min interesse når jeg skjønte at han jobbet i Forsvaret. Vi begynte å prate om forsvarsgrener, muligheter, trening og kosthold, og utviklet etter en stund et slags merkelig telefonvennskap. Vi kunne prate i timesvis før vi i det hele tatt hadde møtt hverandre face to face, og jeg følte det som om jeg hadde kjent han i mange år. Det var først etter en Skypesamtale hvor jeg for første gang så han på cam at jeg kjente sommerfuglene i magen, og allerede samme kveld tikket det inn en SMS på telefonen min med en (veldig spontant bestilt) flybillett for å komme og besøke ham. Jeg kunne jo ikke si nei, så jeg pakket bagen og satte meg på flyet og resten er historie <3

IMG_0427Dette er altså det berømte bildet som gjorde at vi begynte å prate ;)

Følg meg gjerne på Instagram: @forsvarsfrue.no

 

Det var en gang..

 

Det var en gang ei jente som bare ville reise jorden rundt og være fri og som aldri skulle gifte seg. Det var før jeg møtte Mannen med stor M. Kjærligheten traff meg midt i trynet når jeg minst forventet det (og når det egentlig passet litt dårlig) og ting utviklet seg fort. Etter et år som forlovet ble vi mann og kone en vakker sommerdag i 2014, og slik ble jeg en forsvarsfrue. Jeg kommer til å bruke denne bloggen til å dele tanker, bilder, små historier og mest sannsynlig til å fortelle litt om hvordan det er å være gift med en av de som forsvarer landet vårt  <3

www.forsvarsfrue.no