Livet

Gressenka

 

Nå har Mannen vært på øvelse i snart to uker og jeg kjenner at det skal bli sååå deilig å få han hjem igjen! Mens han har gått på natoplank over Hardangervidda har jeg holdt fortet hjemme helt alene og det er ikke bare-bare det heller, haha :)  Jeg og Odin har kost oss masse, men med behandling og opptrening av ryggen, en oppmerksomhetssyk katt, klesvask som hoper seg opp og en baby som ikke vil sove så kjenner jeg det på kroppen. Nå er denne mamman sliten.

Vi teller ned dagene til pappan kommer hjem og i mellomtiden tror jeg jammen meg at jeg skal legge meg samtidig med Odin i kveld jeg. Prøve å lade opp batteriene litt. Og nyte at vi to har goood plass i senga og bare ligge og holde rundt den lille kroppen ❤️

 

Ett år siden..

 

I dag er det ett år siden pappa tapte kampen mot kreften 💔

 

Pappa, jeg tenker på deg hver eneste dag og jeg gråter ofte når jeg tenker på at Odin aldri vil kunne sitte på fanget ditt og høre skrønehistoriene dine. Eller at du ikke får spilt “whiskey in the jar” på gitar for han sånn som du gjorde for meg når jeg var liten. At vi aldri kan dra på hytteturer sammen lenger eller at du ikke får lært han å hogge ved. Alt jeg kan gjøre er å vise bildet av deg på rommet hans og si at bestefar ikke er her mer og håpe at han en dag forstår..

Dette året har gått så fort, men det gjør fortsatt veldig vondt. 

Vi fant talen du skrev til meg i bryllupet vårt i innerlomma på dressen din for en stund siden, og jeg velger å huske deg sånn her. Smilende og glad (og kanskje litt stolt?) som du var.

Savner deg ❤️

 

Noen tanker om mammakroppen

 

Det er en ting jeg har tenkt på etter at jeg ble mamma og det er at jeg er så utrolig stolt over hva kroppen min har fått til! Jeg mener; kroppen min har gått igjennom et langt og tungt svangerskap med både svangerskapskvalme og bekkenløsning. Den har lagt på seg omtrent 30 kilo (!!) og gått av seg rundt 25 av dem igjen. Men ikke minst har kroppen min klart å lage en baby helt fra skrætsj og han kom ut helt perfekt til tross for ovennevnte plager. Hvor imponerende er ikke det?!

I tillegg så har kroppen min produsert melk i (hittil) 10 måneder som er spesialtilpasset min baby og hans behov. Denne også helt fra skrætsj. Sjukt imponerende.

Men så kommer jeg til overskriften: mammakroppen. Et svangerskap forandrer kroppen din og den blir mest sannsynlig ikke den samme igjen (og nå prater jeg ikke om slike superhumans som på magisk vis ser ut som de er 16 igjen med flat mage ei uke etter fødsel – de er nemlig i mindretall), men vet du hva? Det er faktisk helt greit! Kroppen din har båret frem et barn og for de fleste mammaer der ute så betyr strekkmerker og hengepupper mye mindre enn gleden ved å se sitt eget barn vokse opp. Så hvorfor er det så mye fokus på denne mammakroppen da? Hvorfor er det slik at det har blitt så mye fokus på hvor fort man er tilbake i sine gamle jeans eller hvor tidlig etter fødsel man er ute og jogger? Misforstå meg rett; jeg har ingenting i mot jogging (eller jo, det er jo ikke noe gøy, haha), men hvorfor er det så utrolig viktig å gå så fort ned i vekt etter fødselen? Jeg bare lurer..

Er det egentlig så viktig å komme inn i jeansene sine tre uker etter man har født et barn? Er det ikke viktigere å være tilstede for de små øyeblikkene som man kommer til å savne så fort? Er det ikke kanskje greit å bare legge seg til og amme mens man ser på TV i joggebuksa med håret i en dott? For meg så er det ihvertfall det.

Jeg er veldig glad i å trene selv altså (selv om det hittil ikke har vært en stor prioritet etter fødselen) men jeg trener ikke for å se ut som en kvinne som ikke har født et barn for det er jeg faktisk veldig stolt over å ha gjort. Jeg har akseptert at mammakroppen er annerledes enn før-jeg-fikk-barn-kroppen og velger heller å fokusere på hva jeg har fått istedenfor å fokusere på hva jeg “har mistet”. I begynnelsen skal jeg innrømme at det var litt vanskelig for man har jo opparbeidet seg et slags bilde av seg selv over flere år og det var litt uvant å se seg selv i speilet, men jeg er jo i en helt annen fase av livet mitt nå og det gjør meg ingenting at det gjenspeiles i både kropp og sinn :)

 

Siden ryggen min har fått seg en smell så er jeg nå i gang med opptrening og behandling, og kommer til å være mye mer på trening fremover når jeg får lov til det. Så får jeg heller fokusere på at denne (nå ganske dvaske) mammakroppen skal bli sterk igjen og fungere i hverdagen heller enn å tenke så mye på hvordan den i følge alle sosiale medier “burde” se ut akkurat nå. Det tror jeg er en mye sunnere tilnærming :)

 

Bilde tatt av Maren Sjøtveit ved Tilstede Fotografi

 

Og hva var egentlig poenget med dette innlegget? Vel, bare å få luftet noen tanker jeg har lagd meg og kanskje få noen andre nybakte mammaer til å gi litt faen i kroppspresset og være stolte over mammakroppen sin. Og nyte barseltiden. Vi kan heller stille i fitness litt senere  ;)

 

 

#mammakroppen #fitnok #godnok

En liten barnehagekrise – eller?

 

Rett før nyttår var vi i et lite møte med barnehagen og fikk da vite at vi ikke får barnehageplass før hovedopptaket i august. Og før dere tenker “er ikke det helt vanlig a?” så skal det nevnes at vi ble forespeilet løpende opptak når Mannen begynte på Krigsskolen så da har vi liksom ikke tenkt så mye mer på det. Vi ble derfor tatt litt på senga når vi nå får barnehageplass 5 måneder senere uten spesielt lang tid til å legge oss opp penger for å dekke opp tapt inntekt, men det skal nok gå helt fint. Etter at vi kom over det initielle “sjokket” så har jeg nemlig sett mer og mer på det som en velsignelse i forkledning. Hell i uhell rett og slett. Selv om det blir noen trange måneder rent økonomisk så får vi jo så mye igjen. Jeg får vært hjemme med Odin til han er omtrent halvannet år og er myyyye mer komfortabel med at han skal begynne i barnehage i det hele tatt da han kan løpe rundt og leke og gjøre seg litt mer forstått. Jeg får (mest sannsynlig) oppleve at han tar sine første skritt istedenfor å bli fortalt det når vi kommer for å hente. Vi får masse mer tid til å leke og utforske og spise og kose med pus og alt det vi gjør i løpet av en dag som jeg helt sikkert kommer til å savne når han blir større. Vi får enda mer tid til å knytte bånd og han får bedre forutsetninger for en grei overgang til å være såpass mye borte fra mamma og pappa når den tid kommer.

Alt i alt så tror jeg det er en bra greie og vi skal fortsette å kose oss masse i permisjon :)

Når begynte barnet ditt i barnehage? Var det for tidlig eller for sent synes du?

 

#barnehageplass

Jula kjapt oppsummert

 

Håper alle har hatt en finfin julefeiring. Denne jula har vi rukket masse (som vanlig) og her er noe av det:

  • vi har kjørt masse
  • vi har spist (alt for) masse
  • Odin har rukket både å bli 9 måneder og lært seg å krabbe
  • vi har lagd pepperkakehus (og knust det)
  • vi har vært på hytta med noen av barndomsvennene til Mannen

Veldig koselig, men også litt stress med mye bilkjøring og baby som ikke vil sove fordi det er så mye som skjer osv, så det skal jo bli litt deilig at januar kommer også  :)

 

Håper alle får en fin nyttårsfeiring i kveld så prates vi ut i det nye året!  :)

 

Dagen før dagen

 

Mannen har dratt på butikken og jeg er alene med tankene mine (og katta) i en liten stund og benytter derfor anledningen til å ønske alle som titter innom en riktig god jul. Håper dere klarer å slappe litt av mellom slagene med bilkjøring, familiebesøk, kjøp av julegaver i siste liten og ikke minst julevaska. Hvis det fortsatt er noe som heter julevask da? Gjør folk fortsatt det? Her i huset kan vi ikke skryte på oss å ha vasket ned gulver og tak i år i hvert fall, men det blir nok jul selv om det :)

Uansett; disse siste 30 minuttene med fred og ro skal for min del nytes på sofaen med beina høyt og julemusikk på anlegget. God jul a folkens  :)

 

Håper alle får en fredelig julefeiring <3

 

Da var det onsdag da :)

 

Hei jeg heter Carina og jeg er aldri innom bloggen. Nå har jeg 1637 kommentarer til godkjenning og trenger ny versjon av WordPress.

En kort oppsummering av det som har skjedd i det siste er at jeg og Mannen har vært på Krigsskolens årlige ball (har bare dårlige mobilbilder – sjekk Instagram) og at jeg har begynt å trene litt igjen. Veldig spennende – jeg vet! Men om ikke annet veldig nødvendig da. Jeg este jo ut og ble en hval når jeg gikk gravid og har i tillegg fortsatt plager med rygg og bekken så det er absolutt på tide å komme igang med treningen igjen kjenner jeg. Så nå om dagene sjonglerer jeg mammarollen, trening på umennskelige tider og godtesug ut av en annen verden med amming og bæsjebleier. Woho! :)

I tillegg til det har vi feiret farsdag her hjemme (min første uten å kunne ringe pappa og gratulere så var bittersweet) og jeg har tenkt meg på ammecafe denne uken. Stay tuned altså :)

 

Og sånn ellers så tok jeg noen bilder av den siste fine høstdagen vi hadde før alt ble grått og trist da:

img_1911img_1944img_1892

Ha en fin onsdagskveld :)

 

Hvor blir det av tiden?

 

Nå har det vært stille her inne en stund og det er både på grunn av utviklingssprang og nye tenner hos Odin, og at Mannen har vært mye på øvelser og jeg derfor har vært alenemamma i noen uker. Ooooog det faktum at ting alltid tar tre ganger så lang tid og jeg føler jeg løper rundt som en småstresset (og konstant svett) mamma med håret i en dott da selvfølgelig. Når jeg i tillegg rett som det er sovner når jeg ammer så blir det ikke så mange timene igjen av døgnet til å ta fine bilder eller skrive noe vettugt og da legger jeg heller ut et bilde eller tre på Instragram da det går mye fortere (følg meg gjerne der hvis du vil)  :)

Er det sånn det er å være fanget i den sagnomsuste tidsklemma? Eksisterer den egentlig? Lager vi den selv? Det er vel egentlig kanskje prat om prioriteringer og jeg har vært litt dårlig på akkurat det. Jeg prioriterer ofte å rydde og vaske istedenfor å slappe av når Odin sover. Eller å brette klær istedenfor å gjøre yoga for ryggsmerter som sikkert hadde vært hakket lurere. Og da merker jeg jo at jeg blir hakket mer sliten også.

Mannen sa noe lurt her om dagen og det er at jobben min nå er å være mamma og at jeg ikke skal ha så høye forventninger til meg selv på alle andre plan for da blir jeg utslitt, og det tror jeg han har veldig rett i. Vi er jo heldige som har såpass lang fødselspermisjon her i Norge, og jeg merker allerede at tiden har gått kjempefort og jeg vil jo aldri få den tiden her tilbake så kanskje jeg skal bli flinkere til å bare nyte mammapermisjonen mens jeg har den? Så får leiligheten heller se ut som den gjør..

Høsten er her for fullt og det er jo veldig deilig å ha friheten til å kunne gå tur i skogen og se på alle de flotte fargene ute. Men de dagene det regner og er skikkelig surt så er det fint å være inne med disse to også da  <3

img_1832

                                                                                    Jeg er heldig <3

Ønsker alle dere som titter innom en riktig fin kveld i høstmørket og håper dere klarer å senke skuldrene litt – det skal jeg  :)

 

Vår andre bryllupsdag <3

 

Mannen og jeg hadde vår andre bryllupsdag nå i sommerferien, men fikk ikke feiret helt som i fjor. Rart hvordan ting forandrer seg når man får barn huh? ;) Men vi fikk i det minste barnevakt i noen timer og dro på restaurant og spiste biff og nøt et par glass med rødvin da – ikke verst bare det :)

Tradisjonen vår tro (er en tradisjon selv om vi bare har hatt to bryllupsdager enda, haha) så skal bryllupsdagsgavene være i tråd med hvilken bryllupsdag vi feirer, og nå som vi har vært gift i to år feiret vi bomullsbryllup. Derfor ble det overraskende nok gaver i bomull i år, hehe. Jeg fikk en nydelig oversized genser og Mannen fikk skreddersydd skjorte i økologisk bomull.

imageimageimage

 

Gavetips til bomullsbryllup:

  • bomullskjole til henne
  • bomullsskjorte til han
  • lommetørkle eller lignende (kanskje også brodert for en personlig vri?)
  • bærenett og handleposer (kanskje ikke til bryllupsgave da, men greit å gi sånn ellers)  :)

 

#bryllupsdag #bomullsbryllup

Du vet du er en forsvarsfrue når..

 

Du vet du er forsvarsfrue når..

  • det er militærutstyr i alle skap. I alle rom. I hele leiligheten
  • du er alene hjemme i snitt en uke i måneden fordi Mannen er på øvelse
  • du plutselig får nye hobbyer som pistolskyting og turer i skogen med sekk

IMG_1508

  • du må regne med å flytte hvert tredje år – gjerne til en helt annen landsdel hvor du ikke har familie eller venner og ikke alltid gode jobbmuligheter
  • du er ganske dreven på TBFer (trebokstavsforkortelser) selv i heimen
  • grønne t-skjorter tar halve klesstativet når du har vasket klær

IMG_1524

  • Skypedater på kveldstid er det eneste som får deg gjennom dagen fordi Mannen er deployert og man er 6000km fra hverandre
  • det er brettekanter i skapet (okey, det er bare det på min side da, haha)
  • sengestrekken alltid er perfekt (okey, bare tull dette punktet også – vi har kid og katt så senga er omtrent aldri redd opp)
  • man blir vekket 0530 av helikoptere som lander omtrent utenfor soveromsvinduet

IMG_2729

 

Noen som kjenner seg igjen eller har noen flere punkter? :)

 

#forsvarsfrue #livetass