Forsvaret

Du vet du er en forsvarsfrue når..

 

Du vet du er forsvarsfrue når..

  • det er militærutstyr i alle skap. I alle rom. I hele leiligheten
  • du er alene hjemme i snitt en uke i måneden fordi Mannen er på øvelse
  • du plutselig får nye hobbyer som pistolskyting og turer i skogen med sekk

IMG_1508

  • du må regne med å flytte hvert tredje år – gjerne til en helt annen landsdel hvor du ikke har familie eller venner og ikke alltid gode jobbmuligheter
  • du er ganske dreven på TBFer (trebokstavsforkortelser) selv i heimen
  • grønne t-skjorter tar halve klesstativet når du har vasket klær

IMG_1524

  • Skypedater på kveldstid er det eneste som får deg gjennom dagen fordi Mannen er deployert og man er 6000km fra hverandre
  • det er brettekanter i skapet (okey, det er bare det på min side da, haha)
  • sengestrekken alltid er perfekt (okey, bare tull dette punktet også – vi har kid og katt så senga er omtrent aldri redd opp)
  • man blir vekket 0530 av helikoptere som lander omtrent utenfor soveromsvinduet

IMG_2729

 

Noen som kjenner seg igjen eller har noen flere punkter? :)

 

#forsvarsfrue #livetass

 

En typisk dag i førstegangstjenesten

 

Lurer du på hvordan en typisk dag i førstegangstjenesten er?

Jeg tipper at det er mye forskjeller ute og går avhengig av hvor man er stasjonert, men dette er et eksempel på hvordan en «typisk dag i grønt» var for meg:

 

0600 – Revelje (du må være våken og ha beina i gulvet når IB* kommer innom rommet)

0630 – Frokost (kom deg i messa og trøkk i deg no mat + smør lunch hvis nødvendig)

0700 – Romvask (her må ALT vaskes. Nøye!)

0745 – Rominspeksjon (befalet inspiserer at alle har vasket godt nok. Skapet ditt blir også inspisert)

0800 – Oppstilling (troppen stiller på oppstillingsplass. Skopuss og antrekk må være i orden da dette gjerne blir inspisert)

0830 – Her er det veldig opp og ned. Du kan for eksempel ha utdanning, forelesninger, FYFO*, vedlikehold eller KTS*

1130 – Lunch (enten i messa eller ute)

1200 – Fortsatt opp og ned. Forsetter gjerne på det man drev med før lunch.

1600 – Middag (hvis du er ferdig for dagen; slapp av og nyt middagen i messa. Hvis ikke; fort deg å trykke i trynet før du løper tilbake til tjeneste!)

1700 – Etter endt tjeneste er det vanlig å slappe av på rom, være litt sosial, trene eller lese til prøver osv. Prøv gjerne å få vasket litt klær og skiftet på senga innimellom også – da er det mye hyggeligere for de du deler rom med! Husk generell romorden :)

2300 – Rosignal (alle skal være i sengen og lyset slukket. IB kommer innom og sjekker rommene)

 

Dette var veldig generelt om hva man kan forvente av en typisk dag i førstegangstjenesten. Rekruttperioden er tøffere (lange kvelder, ingen fritid og ikke lov til å forlate leiren osv) og du har noen rolige perioder. Det er også en del øvelser i løpet av året hvor man får kommet seg ut og kjent litt på kulda (ihvertfall i Nord-Norge)

Jenter og gutter deler rom, men det er som regel egne separate dusjer/garderober (ellers har man egne tidspunkter slik at man skal slippe å være der samtidig) Det er jo slik at det alltid har vært få jenter i forhold til gutter inne, men nå blir det jo bare flere og flere jenter i førstegangstjenesten også (fra og med i år) så det vil kanskje jevne seg LITT mer ut med årene? :)

IMG_4399IMG_6368

 

IB – Inspiserende befal

FYFO – Fysisk fostring

KTS – Klar til strid

 

Er det noe du lurer på er det bare å legge igjen en kommentar under her :)

 

 

Vi skal flytte!

 

Som dere som følger meg på Instagram sikkert allerede har fått med dere så skal vi flytte i sommer uten at jeg har fortalt hvorfor. Men jeg har altså en gledelig nyhet å dele.

Grunnen til at vi skal flytte eeeeer:   *trommevirvel*   – Mannen har kommet inn på Krigsskolen! :)

 

For dere som ikke vet så mye om Krigsskolen så kan jeg nevne at de der tilbyr det som er regnet som den beste lederutdanningen i Norge, og skolen ligger på Linderud rett utenfor Oslo. Min mann skal gå KS Operativ noe som gir en bachelor i militære studier, ledelse og landmakt etter tre år. Vi flytter derfor til Linderud i sommerferien og gjør oss klare til skolestart i august. Det er spennende tider i vente med andre ord! Jeg er så stolt og glad at jeg kan ikke beskrive det engang <3

Jeg må jo innrømme at jeg er ekstra glad fordi Mannen nå skal være hjemme og på samme sted i flere år. Ingen deployering. Ingen pendling. Han skal være hjemme <3  Gleder meg sånn til litt A4-liv og krangling om oppvaska istedenfor å sitte hjemme og bekymre meg (som andre forsvarsfruer helt sikkert kan relatere til) og vente på at telefonen skal ringe til alle døgnets tider kun for å høre stemmen hans i noen minutter..

Ååååh! Dette blir bra! :)

 

Carina_Jorn_00338

 

Gleder meg også til å bli kjent med flere forsvarsfruer :)

 

Du kan forresten lese mer om Krigsskolen her

 

Frigjørings- og veterandagen 8.mai

 

8. mai 1945 er dagen da tyske militære styrker kapitulerte etter at de siden 9. april 1940 hadde okkupert landet i fem år under andre verdenskrig. Det er i dag 70 år siden  :)
​​Det er også dagen hvor vi hedrer alle våre veteraner og deres familier for deres innsats for Norge. Etter andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i over 40 land. ​​
Kjenner du noen veteraner?
Carina_Jorn_00545
Gratulerer med frigjøringsdagen kjære Norge <3

Helvetesuka

 

Jeg har fått en del spørsmål om den beryktede helvetesuka i Forsvaret og tenkte jeg skulle skrive litt om min opplevelse av den. Først må jeg bare nevne at dette var en mestringsøvelse i førstegangstjenesten og det kan vel kanskje ikke sammenlignes helt med helvetesuka på befalsskolen eller det noen går gjennom på FOS*, men det var allikevel tøft.

 

For min del fikk mestringsøvelsen en litt dårlig start da jeg kom tilbake på leir sent på kvelden før vi skulle ut, uten å engang ha rukket å pakke. Jeg hadde nemlig vært hjemme på velferdspermisjon fordi min morfar ble lagt inn på sykehuset hvor han endte opp med å dø foran øynene mine. Jeg hadde sovet lite de dagene og vært mye på sykehuset med familien, og alt var fortsatt litt uvirkelig for meg når jeg kom tilbake på leir. Når jeg i tillegg hadde klart å skade armen min under en kveld med fremrykningsøvelser i rekrutten og ikke klarte å bruke den normalt så kan jeg vel innrømme at jeg var spent på hvordan denne øvelsen kom til å bli.

Det ble en del marsjing med tung pakning (storsekk, stridssekk, sovepose, GRU* og våpen) og vi var på skytebanen en dag og lærte forskjellige skytestillinger osv. Vi etablerte leir og reiv og etablerte igjen og det ble generelt lite søvn. Og mat. Husker ikke hvor mange timer det gikk før vi kunne kose oss med den første FRen*, men den har vel aldri smakt så godt :) Vi hadde leksjoner i snøskredfare og søk etter personer, sanitetsdriller og vi gikk patrulje på natta. Jeg kan melde om særdeles god stemning den natta jeg trodde jeg endelig skulle få litt søvn og hadde brukt en liten evighet på å kle av meg (prøv å kle av deg med en arm og se hvor kjapt det går) og legge meg i soveposen kun for å høre «alaaaaarm!» og måtte løpe ut i stilling med beina halvveis nedi støvlene og hjelmen på snei.. Og gassbua da! Man kan ikke glemme gassbua! Husker jeg sto der med vernemaska (og priset høyere makter for at den faktisk var tett) mens jeg ventet på å få lov til å ta den av og si «sersjant, menig Linge.. host..hark» og deretter løpe ut. Gode minner..

Et annet godt minne var når jeg innså at jeg faktisk klarte å sovne stående foran troppsjefen. Har alltid hatt problemer med å sovne jeg, men ikke akkurat da.. Og at jeg måtte ha hjelp til å få sekken opp på ryggen og å få igjen klipsene på vesten hele tiden. Sikkert ikke særlig irriterende for de andre på laget, haha. Eller når jeg løp rundt som en annen idiot for å holde varmen når jeg ikke kunne grave stilling (prøv å grave med en arm også er du snill) og hvor utrolig godt det smakte med en flatklemt proteinbar fra FRen på streifvakt under stjernehimmelen en kveld. Greit, det var LITT allright også da! Men også masse hat. Og masse følelser.

I løpet av uka tok troppsjefen meg til side og fortalte at han hadde snakket med familien min og jeg fikk vite når begravelsen til morfar var. Jeg husker ikke hvilken dag det var for alle dagene sklir litt inn i hverandre når jeg tenker tilbake. Jeg hadde prøvd mitt beste å ikke tenke så mye på det hele uka, og hadde egentlig hatt nok med å konsentrere meg om å ikke fryse tæra av meg, men den dagen husker jeg det ble felt et par tårer..

 

For å prøve å oppsummere litt: den såkalte helvetesuka er tøff for alle, men absolutt overkommelig. Ihvertfall i førstegangstjenesten. Det skal være hat og det skal være lite mat og søvn. Det er en del av greia. Og hvis JEG klarte det med mine forutsetninger så klarer alle det! Det er sinnsykt deilig når man er ferdig og man sitter igjen med en viss følelse av mestring faktisk  :)

IMG_4837

 

FOS* Forsvarets Opptak og Seleksjon (to ukers seleksjonsperiode for opptak til befalsskole og/eller lederutdanning)

GRU* Grunnutrustning (basicly uniform, stridsvest og hjelm + våpen)

FR* Feltrasjon (frysetørket mat som du tilsetter kokende vann og spiser i felt)

 

75 år siden krigen kom til Norge

 

«Aldri mer 9. april» sies det.  Aldri mer.

I dag er det 75 år siden tyskerne invaderte Norge i nattens mulm og mørke og hele landet ble tatt på senga. Det var begynnelsen på en 5 år lang okkupasjon av kongeriket og utallige menneskeliv ble berørt. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det var. Tenk da dere. Tenk så heldige vi er som ikke har opplevd noe sånt! Jeg får tårer i øynene bare ved å tenke på det og selv om jeg ikke har noen familie som lever og kan fortelle om det, så er det en ting som påvirker meg. Det påvirker vel alle..

Aftenposten har samlet det norske folks egne historier fra den dagen fremmede styrker rykket inn i Norge og jeg anbefaler å ta en titt her for mange gripende fortellinger.

IMG_5583

La oss håpe det aldri blir en ny invasjon av landet vårt – for hvis det skjer er vi egentlig forberedt? Eller vil vi få en ny 9. april? Hva tenker dere? Legg gjerne igjen en kommentar under innlegget. Uansett hva som skjer så er jeg ihvertfall beredt på å gjøre hva jeg kan for å forsvare Norge.    #verdtåforsvare

 

«Mange ofret mye – noen ofret alt. Aldri mer 9.april»

 

Mitt år i uniform

 

Kanskje ikke så mange vet det, men det er ikke bare min mann som har gått i kongens klær – jeg har tjenestegjort i Forsvaret jeg også. Siden jeg er utdannet innen telekommunikasjon så var det veldig naturlig at jeg ble sendt til Sambandsbataljonen i Bardufoss. Der ble jeg utdannet til systemoperatør i teletroppen og til slutt bataljonsassistent.

Kort oppsummert har jeg fryst tæra av meg (ihvertfall nesten), spist alt for mye FR, lært at jeg klarer å sovne stående etter flere dager ute i felt med minimalt med søvn (selv foran troppssjefen..), tatt førerkort på MB 240, skadet armen min, sett syner på OP, hatt maaange mil på veien på kjøreoppdrag, bestilt tusenvis av forbruksartikler til bataljonen, vært sanitetsmarkør og blitt rå på å pusse sko. Haha  :)

Jeg er glad for at jeg valgte å gjennomføre førstegangstjenesten da jeg ikke bare ble kjent med mange bra folk, men også lærte en del om meg selv.

Har du tjenestegjort? I så fall: hvor?  :)

IMG_4399 IMG_4434IMG_4382

Les mer om sambandsbataljonen ved å trykke her.

 

Baksiden av medaljen..

 

Det er ikke alltid lett å være gift med en soldat. Det blir gjerne mye alenetid og i perioder mye bekymringer. Øvelser, deployeringer, pendling og beordringer er ting enhver forsvarsfrue har et forhold til og som gjør hverdagen hakket mer uforutsigbar enn hos andre. Det er lett å føle seg ensom og alene når din andre halvdel er ute og forsvarer konge og fedreland, og når man ikke har sett hverandre på ukevis er det jo klart at det blir mye savn.

Jeg har det ihvertfall sånn..

Altså. De første to-tre dagene synes jeg det bare er deilig. Jeg har plutselig hele senga for meg selv, bestemmer over fjernkontrollen og spiser i sofaen mens jeg ser på «Boligjakten» eller whatever. Men gjerne på dag tre eller fire begynner ting plutselig å kjennes veldig tomt og jeg savner Mannen masse. Jeg hører skumle lyder på kvelden og kunne ønske han var der og passet på meg. Jeg fryser på beina når jeg skal sove og kunne ønske at han var der og varmet meg. Dagene går saaaakte og det føles som om alt jeg gjør er å telle ned dager til han kommer hjem.

I dag er en sånn dag.. Mannen har vært borte snart to uker og jeg er full av savn, så derfor kommer dette innlegget for å fortelle at ikke alt er en dans på rosa skyer hele tiden. Medaljens bakside liksom. Den er ikke sååå shiny.

IMG_3080

Noen som kjenner seg igjen?